Min reise til en bedre hverdag

Å gå fra å ha en enorm arbeidskapasitet til å bli fullstendig utmattet og ikke mestre arbeidshverdagen og livet hjemme har vært utrolig tøft. Det tok meg kjempelang tid å akseptere situasjonen. Jeg følte meg ikke syk, men udugelig. Selvtilliten og selvfølelsen min var bånn i bøtta i denne perioden. Jeg kjempet lenge for å klare noe, og når jeg hadde bygd opp litt krefter igjen, brukte jeg disse på å komme meg tilbake på jobb, men det varte ikke så lenge. Jeg ble slått tilbake gang på gang, og selv om jeg ville så gjerne være en ressurs og komme meg tilbake, så nyttet det ikke.  Min gamle hverdag eksisterer ikke lengre, de obligatoriske oppfølgingene når jeg var sykemeldt gikk rask for arbeidsgiver og kollegaene mine, mens for meg var tiden lang og ensom. Det er helt utrolig på hvordan tanker som kom til meg da jeg var så utmattet at jeg ikke så bilde klart. Jeg som hadde stått stødig og trygg i jobben min var i tvil på om jeg ble sett på som en ressurs og om jeg var ønsket. Jeg fikk lov til å delta på arbeidsrettet rehabilitering gjennom FRETEX. Det var et kjempefint opplegg, men jeg hadde nok hatt best av å hvile enda da, for måtte justere og tilpasse for å makte å delta, men det var 12 lærerike uker. Ying Yoga hadde jeg god nytte av, første time så utløste det følelser i meg så jeg gråt. Dette er visst helt normalt, jeg har sikkert aldri pustet så dypt noensinne. Jeg hadde vært bekymret over om jeg var myk nok til å gjøre Yoga, men det var absolutt ikke noe å bekymre seg over i Yin Yoga, det er jo mange former for yoga har jeg funnet ut. PUST er noe jeg tar med meg videre, jeg har lært en del teknikker av Audun Myskja, var så heldig å være med på foredrag med han gjennom Tunsberg Medisinske, så har jeg lest en bok av han. Jeg har også følt god støtte fra min lege, da jeg fikk fastlegen min tilbake. 

I November 2022 startet min reise, jeg visste lite da hvor tøff reisen skulle bli og hvordan den har formet seg etter dette var utenkelig på det tidspunktet. Jeg hadde da en periode på 14 dager hvor jeg var sykemeldt fordi jeg var sliten. Jeg kontaktet da min svigermor som hadde prøvd å få meg til å prøve ut frønæring i sikkert et år, men jeg var skeptisk til det da det hørtes for godt ut til å være sant, men da jeg måtte ty til sykemelding lot jeg frønæringen få en sjanse, og den ga meg raskt ny energi jeg kom meg tilbake til jobb.  Jeg kjente også en livsgnist og en lidenskap i meg for å starte opp med Turids Massasje igjen - denne hadde jeg lagt ned driften på i 2016, da min datter kom til verden og allerede da kjente jeg at det ble for mye.  Det jeg ser litt i ettertid er at jeg prioriterte bort en viktig del av meg selv. Jeg startet med godt mot opp Turids Massasje igjen, samtidig som jeg var i 100% lederstilling på IKEA, og jeg hadde blitt nysgjerrig på disse frøene som ga med energien og lidenskapen for massasjen tilbake. Å fylle timeplanan så full som jeg gjorde, var nok ikke det smarteste, for familielivet krever også sitt. Min sønn har lærevansker, så oppfølgingen med lekser krever ekstra. Jeg var svært bekymret over at han skulle bli liggende etter og få utfordringer for fremtiden, og jeg er en person som strekker meg langt for mine nærmeste, og i mine nærmeste så var det også mine 27 medarbeidere som jeg har personalansvar for på IKEA. Jeg kan ikke verne de for alle utfordringer de komme ut i, uansett hvor mye jeg ønsker at livet skal være lettere for de.  Jeg så ikke hva det gjorde meg meg, og jeg så ikke at det heller ikke var til det beste for mine nærmeste på lang sikt.  Grensesetting er noe jeg må jobbe mye med, sette meg selv først, for jeg får faktisk ikke til å hjelpe andre uten at jeg fungerer selv.  Jeg gikk inn i en dypere utmattelse, som jeg fremdeles jobber meg ut av, men jeg har kommet et stykke på vei, selv om det er langt igjen. 

Jeg har lært mye om meg selv og min familie i tiden hvor jeg har vært utmattet. Jeg trodde at om jeg ikke gjorde noe så stoppet det opp hjemme hos oss, og til dels var jo dette sant, for ingen har hatt muligheten til å ta rollen fordi jeg har utført den lenge før det har kommet i tankene deres engang, men da jeg ikke maktet å gjøre oppgavene ble de utført - skikkelig nært opp mot når det er absolutt siste deadline. For meg ligger det en enorm uro å ha oppgavene ugjort så lenge, men PUST og la andre slippe til.  Mye av oppgavene har ikke så stor konsekvens av å ikke bli gjort heller, jeg trenger ikke å være perfekt - det menneske finnes ikke.   Lengre opp her skrev jeg at tankene mine sa at jeg var usikker på om jeg var en ressurs og ønsket, men... de beste komplimentene som jeg tenker over at jeg har fått er fra IKEA.  Det er spesielt 2 som jeg sitter igjen med, og den ene er fra en medarbeider som jeg rekrutterte - hvor jeg var livredd for at han skulle ta uvanene teamet mitt hadde og jeg fikk det etter at han startet i en annen avdeling. Komplimentet er som følger "du var en pain in the ass, men no skjønne æ koffor!"  Det andre komplimentet jeg fikk var da jeg sluttet som teamleder i markedshallen, som jeg fikk av en annen teamleder: "Det å erstatte deg blir som å hoppe etter Wirkola." Mitt hjerte og lidenskap lå fremdeles i markedshallen på IKEA, og den nye rollen jeg hadde fått som cross functional teamleder passet meg midt i blinken, navnet mitt sto skrevet på den stilingen. Gleden var heller kortvarig, da jeg opplevde en utålmodigheten med å la oss bli ordentlig god til å kunne levere et godt resultat, for det tar tid å lære opp medarbeidere til å bli multitalenter og arbeide på tvers av funksjoner. Rollen ble endret til at jeg fikk ansvar for plukk, en viktig rolle som jeg forsåvidt trivdes og den var mer enn nok utfordrende, men jeg ble da dratt bort fra lidenskapen min, jeg følte meg usynlig i rollen. Flere og flere oppgaver kom inn under mitt ansvar, og hver og en oppgave er jo håndterbart, men det ble for stort og når oppgavene blir større enn forutsetningene til å levere et godt resultat, ble det for utfordrende for meg å senke kvaliteten på jobben jeg gjør og jeg overkompenserte for å skjerme medarbeiderne mine, sånn sett i ettertid så er det nok ikke dette medarbeiderne mine har hatt best av. Jeg er så utrolig stolt over teamet mitt og måten de har håndtert utfordringene mens jeg ble borte. Jeg er stolt over jobben jeg har gjort, den er bærekraftig og jeg har lyktes når det fungerer også når jeg ikke er der. Jeg kjenner jeg blir varm innvendig av stolthet. Jeg er svært takknemmelig for at jeg i dag har kommet meg til et tankesett hvor jeg ser min rolle inn i det hele, for jeg er svært dedikert og grundig i det jeg gjør, og det gjør meg god, og ikke bare meg - vel så mye de jeg jobber med :-) TILSAMMANS. 

Jeg har vært svært knyttet til IKEA, og det har ikke bare vært en jobb hvor jeg har hentet ut lønn. Arbeidsplassen min har betydd svært mye for meg og det å gi slipp på IKEA har vært et svært vanskelig valg for meg. Det er slik at for å få et annet resultat, så må jeg gjøre annerledes.  I januar i år, så sa jeg fra meg lederstillingen min, mest for å gi plass til andre og ikke være en hemsko for avdelinga og IKEA sin utvikling, for det er viktig for meg å være en ressurs. Jeg skulle tilbake som medarbeider, og jeg trodde oppriktig at jeg skulle bli frisk raskere om følelsen av å være en hemsko og en byrde for teamet og avdelinga mi si utvikling ble bort fra mine skuldre, men det hadde absolutt INGEN effekt. Så kom vi til Juni og maksdato, og systemet er slik at om det er noe håp for at jeg kommer tilbake i de neste 3 månedene kan jeg søke permisjon, med den progressjonen jeg hadde hatt til da, ser det ikke ut som det er noe håp for, og jeg tror også at det er enklere å bygge nye gode vaner på et helt nytt sted, nærmere hjem. Jeg har brukt 1,5 time hver dag på å kjøre til/fra jobb, og den tiden ønsker jeg å bruke til å være en støtte for barna mine. Så jeg sa opp stillingen min. Det var en tøff avgjørelse, og det går faktisk an å få litt kjærlighetssorg når en avslutter et arbeidsforhold.  I starten følte jeg at jeg sviktet medarbeiderne mine, men jeg er bare et menneske og har mine utfordringer, hadde jeg vært frisk, så hadde jeg ikke måttet ta dette valget og min historie har vært anderledes.  Jeg avslutter IKEA kapittelet med stolthet og vet at jeg har gjort en god jobb, og jeg vet at teamet mitt er godt og vil gjøre en strålende jobb også i fremtiden under en annen ledelse.  Nå er også varehusene organisert anderledes så det matcher organiseringen lenger opp i systemet.  Synes det er kult at omorganisering går ovenfra og ned, men jeg ble nok litt lidene av å komme i en squeese før omorganiseringen skjedde på varehuset. IKEA er super som alltid. Jeg tar med meg de gode minnene :-) 

Jeg kjenner det er deilig å komme hit i tankene.  Hvordan reisen min blir er uvisst. For første gang i hele mitt liv er min karrierevei uklar. 

Utrolig stolt av at jeg fikk karakteren A, i naturmedisinsk grunnfag, som jeg har syslet med i tider hvor jeg har hatt energi til det. Jeg er takknemmelig for at jeg finner glede og lysglimt i en utfordrende hverdag.  Energinivået har vært svært svingene, men jeg har hatt flere dager på rad hvor jeg har følt at hverdagen har vært god nå, og jeg blir ikke så slått ned de dagene hvor det er tøffere igjen. Jeg vet at det svinger nå, og jeg har lært meg at selv om jeg føler meg topp en dag, betyr ikke det at jeg kan svi av energien som jeg en gang gjorde, det er det som kalles å lade......

Jeg gleder meg til fremtiden..... og den dagen jeg får til å starte opp med massasje, som en del av Spiren Velvære igjen.... og jeg klarte å utføre 30min massasje på min kjære..., så 30min massasje er åpnet, men markedsføringen får gå stille før jeg vet hva jeg håndterer :-)